Alt vi har nå, er Audun

Statsbudsjett er bare et budsjett. Det trenger et flertall for å bli vedtatt. Budsjettet overlever ikke uten Audun Lysbakken (SV), og dersom våre mest sårbare barn og unge skal ha noe håp i året som kommer, så må de klamre seg til at Audun reagerer. Men gjør han det? La oss spørre han.

Kjære Audun,

For noen år siden så satt du sammen med meg i en sofa på Papirbredden, organisasjonsleder i Rett Fram Opplevelser, der vi hadde en god prat om barnefattigdom generelt og barnefamilier spesielt, i min by, Drammen. Undertegnede var invitert for å fortelle om de mest sårbare barna i Drammen, og hva vår organisasjon gjør for å sørge for at livene deres blir litt lettere, litt mer morsomt og med litt større sosialt fellesskap som gir et minimum av verdighet for et barnesinn. Siden den gang har jeg ikke sett at du har vært i posisjon for å få til noe som helst av det du ønsket den gangen. Den storstilte satsingen som du etterlyste. Barnetrygden som skulle økes, uten at staten stjeler tilbake det lille ekstra med å kutte i sosialhjelpen tilsvarende økningen Krf i sin tid fikk til. Ditt ønske om å satse på foreldrene, sånn at det skulle bli flere muligheter for jobb og ikke minst alle de usosiale kuttene som den borgerlige siden i politikken gjør som aktiviteter stimulerer til økte forskjeller i samfunnet. Det er ikke så rart at du ikke har fått til å utfordre noe av dette. Politisk har du ikke vært på den siden der du har hatt muligheten.

Denne gangen er det din tur, Audun. Nå ligger det første statsbudsjettet på bordet, der du er jokeren. Du og ditt parti har nå i ni år snakket om at én dag der fremme, så er det de mest sårbare barna og foreldrene sin tur. Nå har den dagen kommet. Er det da naivt av meg, som leder i en frivillig organisasjon med mange hundre sårbare familier, å forvente at du nå bruker alle dine evner og all din makt til å sørge for at dette blir høsten der det virkelig skjer omveltninger for barn og unge?

Når aktiviteter for barn og unge må prioriteres

Det har gått så langt nå, Audun, at den største jobben vi må løse akkurat i dag er barnas mulighet til å delta i et sosialt fellesskap. Det brenner på loftet, og nå må vi slukke den brannen før vi gjør noe som helst annet. Vår organisasjon passerer i år over 200 barnebursdager. Det er én barnebursdag annenhver dag, og så noen i tillegg til det. Vi er to ansatte og 91 frivillige. Vi er vår regions største organisasjon når det kommer til å skape aktiviteter og opplevelser som gir minner for livet. Mestringsfølelse og samhold. Vi er en garantist for trygghet i hverdagen, og alt vi opplever av politiske initiativ er bortforklaringer. Selv den aller største muligheten vi som organisasjon har til å søke på støtte til åpne møteplasser for barn og unge som lever i vedvarende fattigdom har blitt utvannet. Vi som har levert suksesshistorier i 10 år, får mindre og mindre støtte, fordelt på flere og flere år. Antall barn og familier som trenger akutt hjelp, øker, øker og øker.

Se på debattene som går i media nå, Audun

Lokalt i Drammen så er det økte priser på snus, en Oslofjordtunnel som ikke får en fil til å kjøre bil i og alkoholavgiften som går opp. Ordføreren i vår by, fra Arbeiderpartiet, går hardt ut mot skatteøkningen for vannkraftlseskapet i byen her. Fagforeningsfradraget økes med 1.200,- og det blir 50 kroner (!) billigere barnehage. Nasjonalt er det like ille. Der er det reisefradraget som diskuteres. Utenlandsstudenter som må betale for seg og så handler resten om strømpriser og krig. Hvor er de mest sårbare barna? Finansministeren påstår at årets budsjett er som skapt for sårbare barn og unge. Aksepterer du at han lyver, Audun?

Gi oss i alle fall 30 minutter på kontoret ditt, før ditt budsjettsamarbeid klubbes gjennom. Vi begge vet at du kommer til å jobbe hardt og lenge for at de budsjetterte avgiftsøkningene for el-bilistene ikke blir noe av denne gangen heller. Det er greit, men undertegnede kan ikke i sin villeste fantasi forstå at dette trumfer din kamp for de mest sårbare barn og unge?

I fjor var det registrert 118.000 barn som vokser opp i fattigdom. Etter pandemi, og i dagens situasjon, kan jeg love deg at uansett hva statistikken viser for 2022, så er det mange titusener av barn som nå kan skrives inn på den listen, fordi foreldrene deres er i trøbbel. Hvordan jeg vet det? Jo, de ringer oss. Siden august i år har vi aldri hatt så mange henvendelser fra helt vanlige familier som er så bekymret for de neste månedene at de ikke forstår hvordan de skal klare å betale håndballaktiviteten for barna sine.

Vi er mange hundre familier hos oss. Vi er mange frivillige, og vi jobber hver eneste dag for å gjøre det vi kan for alle sammen. På toppen sitter jeg, og gjør det jeg kan for å sørge for at vi lander på begge bena. Grunnen til at vi fortsatt lever som organisasjon, er næringslivet lokalt i Drammen. Uten dem hadde ikke vi vært her. Det næringslivet som finansministeren nå gjør alt han kan for å skatte ihjel.

Vi ber ikke om penger Audun. Vi ber deg om å invitere oss til deg for å gi deg et ønske om hva du bør kjempe for i årets budsjett. Det kan da ikke være så vanskelig å innfri. Eller hva, Audun?