Det er nå eller aldri

Spør en idrettsutøver om den setningen der. I det øyeblikket man forstår at det neste sekundet er livsviktig, da kommer den setningen. Vi er i det sekundet akkurat nå.

Bli med på et lite eksperiment her og nå. Se for deg at barna dine ikke får lov til å møte opp på fottballtrening, dans eller andre aktiviteter som betyr mye i hverdagen. Se for deg at det neste året vil barna dine bare være hjemme, uten sine klassekamerater og venner på fritiden. Se for deg at du skal fortelle barna dine at bursdagen i år, den kan vi ikke feire. Julefeiringen blir bare sammen med mamma og/eller pappa, og på grunn av omstendighetene så blir det veldig lite julegaver på barna i år. Til slutt kan du se for deg at Playstation, iPad, mobiltelefon blir fratatt barna. Da er det kun èn ting som står igjen. Se for deg at du skal fortelle barna dine at dette gjelder kun deres familie. Alle de andre barna lever som før, men akkurat for dere, så blir det sånn det neste året.

Dette har ingenting med Covid-19 å gjøre, selv om det var det første som slo deg, i og med at du har fredag 13.mars friskt i minne. Den familiesituasjonen jeg nettopp beskrev er ofte hverdagen til langt over 3000 barn – i Drammen alene. La oss legge på at du blir fratatt muligheten til å kjøpe varme vintersko, regntøy, sykler, joggesko, vanntette vinterdresser og at du må holde deg til maks 2 varme måltider i uken. Det første du tenker nå, er at så ille kan det ikke være mulig at familier har det i Norge. I Drammen. Det første jeg tenker da, er at du er ikke alene om den tanken. Det er èn av to grunner til at jeg leder organisasjonen Rett Fram Opplevelser. Min oppgave er å fortelle deg, politikere og hvem som helst, at dersom vi har lyst til å møte motiverte, fornøyde, snille og optimistiske ungdommer og unge voksne om 10 år, så må vi ta dette inn over oss nå. Det er nå eller aldri.

Den andre grunnen til at Rett Fram Opplevelser eksisterer, er at vi skaper opplevelser og aktiviteter som gir minner for livet. Hver dag – hele året. Vi skaper et sosialt fellesskap for de som trenger det aller mest og med våre 80 frivillige hjelpere så er vi tett på barn og familier hver eneste dag. Også i vår kontakt med familier så møter vi på ulike behov, ønsker og nødvendigheter, men det er dessverre gjennomgående at det sosiale fellesskapet er fraværende for de fleste. Og nå som Covid-19 har vist seg frem, forsterkes alt dette. I tillegg kan vi spe på med en god dose frykt for fremtiden der isolasjon fra omverden blir så omfattende at både barn og foreldre kjenner mer på håpløsheten nå enn noen gang før.

Det er NÅ vi har muligheten til å virkelig vise at utenforskap er noe vi skal gjøre alt vi kan for å begrense. Alt som står i vår makt for å kommunisere til familier som har det vanskelig i byen vår, at vi ser dere. Vi prioriterer barn og barnefamilier som er i en så vanskelig livssituasjon at fremtiden ser dyster ut. For vi vet at dersom vi ikke prioriterer å få barn ut i et sosialt fellesskap, så vil frykt, økonomi, håpløshet, uverdighet og skam gå i arv. Det er også helt uvesentlig hvorfor barn har havnet i denne situasjonen. På kort sikt, så må vi være opptatt av å løfte barn opp og ut av en uverdig oppvekst. Langsiktig jobbing, store visjoner og nye utvalg er vel og bra, men det kommer altså ikke til å hjelpe noen ting dersom vi ikke anerkjenner noe så enkelt som at en glemt barnebursdag ødelegger mer enn vi kan reparere med et norskkurs for mamma. Bli fratatt muligheten til å spille fotball ødelegger mer enn et utvalg som skal «se på årsakene til at familier lever i vedvarende lavinntekt». Det er på tide å våkne nå. Det er nå eller aldri.

Om bare noen uker så skal Drammen kommune vedta et budsjett. Det budsjettet kommer til å vise om utenforskap blir et satsingsområde i årene som kommer, eller om vi gjør som vi har gjort siden tidlig 90-tallet – håpe at det løser seg eller drukner i en debatt om bompenger, privatisering, gondolbaner eller noe annet spennende.