FRA VONDT TIL VERRE

Hadde det ikke vært for at jeg har troen på at mennesker handler etter beste evne og gode intensjoner, så hadde jeg gitt opp for lengst. For siste gang så skal jeg håpe og tro på at noen åpner øynene og tømmer ørene for ørepropper og skjønner alvoret i arbeid med familier som trenger en hjelpende hånd i en vanskelig hverdag.

Rett Fram Opplevelser har brukt åtte år. ÅTTE ÅR! Vi har vært overbevist om at det å vise familier som trenger en hjelpende hånd at vi ser dem, at vi ønsker å bli kjent med dem og at vi aller mest ønsker å gi dem en lettere hverdag, er veien til suksess. Vi har trodd på at det å vise trygghet, lojalitet og samhold gjør at det blir morsommere, enklere og lettere for familier å stole på oss. Bruke oss. Be om hjelp fra oss. Det er derfor vi har familiesamtaler, telefoner, eposter og alt du kan tenke deg, med hver og enkelt mamma. Vi snakker med barna. Gjør barna nysgjerrige. Oppfordrer de til å dele med oss hvor skoen trykker. DET GIR RESULTATER!

Da er det smått utrolig å se at når Corona-krisen inntreffer og enda flere trenger en håndstrekning, da har Drammen kommune bestemt seg for å bli en frivillige organisasjon som skal løse situasjonen for de som trenger det mest. Det er nå over 700 frivillige som kommunen har systematisert som skal hjelpe de som trenger det. Men hva mangler kommunen? Det er nemlig ikke penger og ressurser. Det er FAMILIER!

Som leder i Rett Fram Opplevelser blir jeg sett stygt på når jeg allerede for en uke siden ble irritert når en kommuneansatt som er tett på disse 700 frivillige forteller at nå er kommunen på jakt etter å finne familier. Som om det ikke er nok familier som trenger hjelp. Det er bare det, kjære Drammen kommune: Det er ingen i Drammen som har flere familier med behov som det Rett Fram Opplevelser har. Vi har behovet, men for lite penger til å gjennomføre hjelpetiltakene. Kommunen har pengene men ikke familiene. Og hva skjer da? Jo, da skjer dette, i et oppslag hos dt.no (Ja, vi tåler den en gang til)

HVORFOR GJØRE DET VANSKELIG?

Som leder i Rett Fram Opplevelser, med en hel haug med frivillige som gjør en uvurderlig innsats for oss gjennom året, sitter vi som store spørsmålstegn og lurer på når man skal begynne å benytte seg av den kompetansen vi sitter på. I den kommunen i Norge som har de høyeste fattigdomstallene. I den kommunen som burde vært overlykkelig over de initiativene og ikke minst det ansvaret vi tar for å sørge for en verdig oppvekst til de barna som absolutt ikke får den hjelpen de har krav på etter både norske og internasjonale lover.

Vi gjør det vanskelig for oss selv. Kommunen bruker en hel haug med penger på gode tiltak i 2020. Det gjorde vi i 2019 også. 2018, 2017 og sånn kan du fortsette. Men kan èn av dere være så snill å spørre politikerne om hvilken dokumentert effekt disse pengene har dit de har gått? Jeg har prøvd i mange år, men det er ikke mulig å få svar. Først var det omdømmeprosjektet som ikke skulle ødelegges, så var det valgår. Så kom Marienlyst-saken som gjorde det umulig å få svar. Så kom korrupsjonssaken. Og til slutt, senest i fjor, da var det kommunesammenslåingen som gjorde at det var umulig å dokumentere effekten av millionene man bruker hvert år.

I 2020 var det så ille, kjære deg som leser, at det var lettere å bare banke gjennom de samme som fikk i 2019. Da gjorde man nemlig ingen åpenbare feil. Og BANG. Så sitter man der i en Corona-krise og skal finne opp kruttet på nytt. Selv. Alene. For «vi vet best». Det er å gjøre det vanskelig for seg selv og det er å sette seg selv foran de som har det aller tøffest.

SNART ER DEN OVER – HVA DA?

Selv om det ikke virker sånn, krisen kommer til å ha en ende. Om noen måneder, om et år eller halvannet, da kommer denne krisen til å vise sitt sanne ansikt. Det er når det går opp for oss at mange tusen arbeidsplasser har gått tapt, mange tusen deltidsstillinger har forsvunnet og vi sitter igjen med store sosiale- og samfunnsøkonomiske utfordringer som vil jakte på oss i mange, mange år fremover. Det eneste Drammen kommune kan håpe på da, er at det har gått enda verre i Oslo. Det er nemlig den eneste måten vi kan «miste» 1.plassen vår på den grusomme listen over de kommunene som er dårligst til å løse fattigdomsproblematikken.

Du kan snakke om at folk er syke. Du kan spørre deg selv om det er innvandrernes skyld. Du kan lure på om det er latskap eller altfor gode sosiale tiltak som gjør at man heller velger et liv på NAV fremfor å jobbe. I mine øyne så er det ikke familiene som ender opp i en sånn situasjon. Det er samfunnet som effektivt sørger for at de forblir der og ikke kommer seg ut. Det er en sterk påstand, men etter mitt skjønn så sier jeg det svært mildt og er helt på sin plass.

HELDIGVIS – VI HJELPER MANGE

Vi startet opp med å kjøre ut mat, aktivitetspakker og det vi klarte, allerede første helgen under lock-down. I en tid der vi egentlig gledet oss vilt til vår tradisjonsrike 17.mai-feiring med over 300 gjester. I en tid der vi bare gleder oss til sommeren, der vi reiser på 62 dagsturer med over 600 gjester i hele skoleferien. Vi står på det vi klarer, og nå har vi spurt mange barn om de har lyst til å bruke litt tid på å tegne en tegning til oss, fordi det er sånne tilbakemeldinger som gir oss motivasjon og inspirasjon til å gjøre enda mer. Det er sånne gaver vi lever for hos oss i Rett Fram Opplevelser.

Nå må vi stå sammen og sørge for at de som trenger hjelp – får hjelp. Det er nå fremtiden skapes og det er nå vi tar de valgene som vi skal vurderes på når alt dette er over. Da må vi jaggu brette opp ermene og tørre å si fra, vi som kan påberope oss å vite litt om hva vi snakker om!

Rett Fram Opplevelser, ved organisasjonsleder Ronny Johnsen.