Vet du hvem som gikk bak deg, ordfører?

I kledelig bunad, aller fremst i toget, uten selv å tenke over at hun leder an 3.500 barn som lever i konstant fattigdom. Hun kan umulig tenke over det, all den tid valgløftene og engasjementet for barn og unge kun ble ord uten handling. Vår tids største utfordring lokalt, nemlig at mange tusen barn vokser opp i fattigdom mens vi andre bare blir rikere og rikere, glemmes på en nasjonaldag. Jeg sier som komiker Henrik Fladseth «At du våger..»

Noen måneder før valget i 2019 fikk undertegnede en telefon fra nåværende stortingspresident Masud Gharakhani. Om kort tid kunne han anta at det ble skifte i lokalpolitikken, og spurte derfor om å ta med seg hun som ville bli vår neste ordfører i Drammen, Monica Myrvold Berg, på besøk til oss i Rett Fram. Grunnen var den håpløse situasjonen mange tusen barn i Drammen står overfor når det kommer til økonomi, og at det nå skulle bli helt andre takter. Organisasjonen jeg leder skulle involveres i det arbeidet. Rett Fram hadde markert seg i så stor grad og våre verdier og resultater i mange år hadde ikke gått upåaktet hen. Det gikk så langt at både Gharakhani og Berg lo godt da jeg kunne fortelle at Tore Opdal Hansen (tidligere ordfører) hadde sagt nei til å gi bort 100 gratis badebilletter til barn som aldri har muligheten til å besøke vårt kommunale (!) innebad. I fem år på rad. De kunne ikke forstå hvorfor en ordfører ikke kunne snu seg rundt for en så viktig sak. Vi ble enige om at kommunen måtte ha en helt annen holdning til barnefattigdom enn noen gang før. Det hastet.

Engasjementet som forsvant

Som Gharakhani spådde, det ble ny ordfører i Drammen. Ordfører Berg hadde under hele valgkampen gitt inntrykk av at er det en gruppe hun skal jobbe ekstra hardt med, så er det barn som lever i fattigdom i Drammen. Hele livet har hun visstnok hatt et ekstra engasjement for denne gruppen. Det er mulig at det stemmer, det er bare helt umulig for vanlige folk å få øye på hvor det engasjementet viser seg i praktisk politikk. Før valget i 2019 snakket ordføreren om storbymidlene på 30 millioner kroner som Erna Solberg skjenket Drammen. Selv om hun aldri kunne love hva pengene skulle brukes på, så var hun klar på at barnefattigdom og kollektivtransport var to poster som skulle nyte godt av disse midlene. Kan ordføreren fortelle hvor mye av disse 30 millionene hun satte av til å bekjempe barnefattigdom? Er det mulig å spørre ordføreren om hun, helt ærlig, føler at hun har levert på sine løfter for de barna som har det mest vanskelig?

Hvorfor er ikke barnebursdagen viktigst?

Når man spør en politiker om hva som skal til for å løse fattigdomsspøkelset så er alltid svaret at flere må ut i jobb. Det må språkopplæring til og kanskje litt gratis skolemat til ett eller to trinn på barneskolene. NAV må heve kompetansen og bla, bla, bla.. Som leder i Rett Fram så har jeg stor forståelse for at man må tenke langsiktig for å løse fattigdommen, men hvorfor er det ingen som er villig til å se problemet med barns øyne? Vi lever altså i en tid der barn ikke feirer bursdagen sin hvis de ikke er registrert hos Rett Fram. Barn som ikke deltar i aktiviteter, har et ferietilbud eller som ikke har råd til kino, innebad, Tusenfryd eller noe så enkelt som is, brus og pølser på 17.mai. Hvorfor er det ingen som er villig til å innrømme at problemet er så stort nå at det viktigste må være å sørge for å løse problemene til barna først. Hvorfor er vi ikke mest opptatt av å hjelpe barna nå, og så finne gode løsninger på sikt for å løse problemet?

Ingen spør hva det koster

I snart ni år har jeg som leder i Rett Fram kjempet for vår målgruppe. Drammen kommune bruker oss hver eneste uke gjennom hele året. De sender barn og familier hit uten stans og har gjort det i mange år. Hvorfor? Jo fordi vi er eksperter på å hjelpe barnefamilier som byen vår har ansvaret for å hjelpe. Det fascinerende er at ingen politikere spør oss hva det koster. Hvorfor? De er ikke villig til å betale for sånt. I alle fall ikke til Rett Fram. Hadde det ikke vært for at Drammen har landets mest engasjerte næringsliv som hjelper oss med absolutt alt, hadde vår organisasjon måttet stenge dørene for lenge siden. 

Ingen barn er fattige?

Barn som holdes utenfor det sosiale fellesskapet og som lever under fattigdomsgrensen er ikke fattige, påstår de fleste politikere. Det er kun foreldrene som er fattige. Da er det godt å vite at Drammen er en av de byene som kutter sosialhjelpen tilsvarende det foreldre får i barnetrygd. Er du alenemor og får sosialhjelp, så får du altså mindre livsnødvendig penger fordi du får barnetrygd. Det betyr at den samme alenemoren bare kan glemme å invitere til ni-åringens barnebursdag. Den er det ikke rom for. Nå er det sånn at vi som jobber i Rett Fram av og til må puste dypt med magen fordi vi har så vondt av mange barn og unge som holdes utenfor. Hvorfor gjør ikke ordføreren det samme? Kan det være at hun ikke er klar over hvor store utfordringer som ligger foran oss som samfunn? Kanskje hun én eneste gan kunne tatt en tur innom oss og spurt? Kanskje vi på snart ni år hadde satt pris på om én eneste politiker hadde tatt turen innom når vi arrangerer en aktivitet? Vi har invitert flere. De fleste har aldri hatt tid. Snart ni år har vi holdt på.

På 17.mai hadde Rett Fram åpent hus for alle barnefamilier. Gratis is, brus, kaker, vafler og pølser. Som vi har hatt siden oppstarten i 2014. Vi jobber dag og natt for å få til sånt. Vi var ni frivillige som skapte en minnerik dag på Bragernes torg. Sliten og varm tittet undertegnede ut på barnetoget og så ordfører Berg. Akkurat der og da så tenkte jeg: « Hvordan tør man å love barnefamilier i økonomisk trøbbel at de skal få kjenne at en arbeiderpartipolitiker tar over makten i byen, for så å gjemme seg bort fullstendig? Jeg tenkte i mitt stille sinn..At hun våger, bare ett år før neste valg av ordfører.»